«Østrogen» er en fellesbetegnelse for en hel gruppe hormoner som har vidt forskjellig effekt. De tre viktigste hormonene i denne gruppen er:
Østron – den late
Østradiol – den farlige
Østriol – den flittige
Østron er en form for lagringshormon – det sitter i fettcellene og er der mest for å kunne omdannes til østradiol ved behov. Derfor gir vi den kallenavnet «den late».
Når vi snakker om «østrogen» som et kvinnelig hormon, er det faktisk østradiol vi mener. For det er østradiol som gir kroppen de feminine egenskapene. Når jenter kommer i puberteten, øker østradiolproduksjonen.
Det er østradiol som gir kvinnelige former og bryster, det er østradiol som får egg til å modnes i eggstokkene hver måned og gjør det mulig å bli gravid. Østradiol har den sterkeste østrogene effekten, og mange av effektene på kroppen er gunstige og nødvendige – for en graviditet. Dette er den lyse siden av østradiol – bidrar til å skape liv. Men østradiol har også en mørk side. Derfor gir vi den kallenavnet «den farlige».
Østradiol mottar f.eks. kroppen til å lagre fett – slik at kroppen kan få i seg noe å spise dersom det blir for lite mat under svangerskapet. Men det lagrer også fett når du ikke er gravid. For mye østradiol fører dermed til fedme. Østradiol fremmer også celledeling. Det er bl.a. egenskapen som gjør at for mye østradiol fører til kreft – spesielt brystkreft og livmorkreft. Østradiol må balanseres av progesteron på den ene siden og østriol på den andre.
Østriol er den tredje av østrogenene. Det regnes som et «svak» østrogen – østradiol har f.eks. en 1000 ganger sterkere effekt på brystvev enn østriol. Men østriol har mange gunstige effekter i kroppen: det holder alle slimhinner i kroppen sunne og fuktige – f.eks. slimhinner i øyne, nese, svelg, skjede og i indre organer, i tarm, lunger osv. Østriol holder også blæren sunn og sørger for normal blærefunksjon. Derfor kaller vi østriol «den flittige». Men kanskje viktigst av alt er at østriol motvirker effekten av østradiol på cellene. Så der østradiol kan ha en kreftfremkallende effekt på cellene, blokkerer østriol denne effekten og beskytter dermed mot kreft, spesielt brystkreft.
Det er forsket en del på sammenhengen mellom østriol, østradiol og østron, hvor det bl.a. har vist seg at jo høyere nivå av østriol sammenlignet med østradiol og østron, jo større beskyttelse mot kreft.
Når eggstokkproduksjonen opphører i overgangsalderen, produseres fortsatt østradiol og østron i fettcellene. Nivåene faller og dette er naturlig fordi det ikke er flere egg som skal modnes og befruktes. I virkeligheten er det nok også bra, fordi for mye østradiol er skadelig. Det som derimot betyr noe er at østriolnivået er høyt nok, for det er østriol som beskytter og vedlikeholder slimhinner og blære.
Dessverre er de fleste leger ikke klar over dette. Hvis du i det hele tatt får testet hormonnivåene av legen din, er det østradiolnivået som undersøkes. Og hvis den er lav, så får du tilbud om østradiol, selv om ditt primære problem f.eks. er tørre slimhinner – som er et tydelig symptom på østriolmangel. Ikke østradiolmangel. Men de fleste leger vet ikke forskjellen. Hvis legen din sier at du har østrogenmangel, spør: Hvilket østrogen? For det spiller en rolle om du får det farlige eller det flittige!
Forskning viser at østriol er like effektivt som østradiol mot menopausale symptomer – men uten de farlige bivirkningene som østradiol har. Du kan lese mye mer om det – og riktig bruk av østrogener i overgangsalderen – i vår bok «Naturlig hormonterapi».
Les mer om boken på vår danske nettside.
