Hormontest - hva skal jeg velge?
Blodprøve, spyttprøve og den såkalte «Dutch-testen» – dette er tre av de vanligste testmetodene. Hva kan de hver for seg, og hva er deres fordeler og ulemper?
Det finnes mange hundre hormoner, og derfor er det viktig å presisere at det er snakk om å teste de såkalte steroidhormonene østradiol, østriol, progesteron, testosteron, DHEA og kortisol. De kalles steroidhormoner fordi de er lipofile, det vil si: fettløselige. Det er viktig hvordan de skal måles. En blodprøve er f.eks. flink til å måle vannløselige nevrotransmittere som peptider, men blodprøven gir dårlige resultater når det gjelder fettløselige hormoner, sammenlignet med andre testmetoder – som man kan se i diagrammet.
Blodprøve
Forskning viser at blodprøver er blant de mest unøyaktige målemetodene. Fettløselige hormoner binder seg først og fremst til de røde blodcellene – og dette er en av grunnene til at blodprøvene kommer til kort. Før prøven analyseres, fjernes de røde blodcellene – og det som er igjen kalles serum. På denne måten er en stor del av hormonene man ønsker å måle, fjernet på forhånd. En liten del er bundet til proteiner, og fra denne lille delen må du lage en matematisk utregning av hvor mye det totalt ville blitt om du ikke hadde fjernet det meste. Det er altså ingen egentlig måling av hormonene og det gjør resultatet usikkert.
Dutch-test
Dutch-testen er en urinprøve som viser hva kroppen skiller ut hormoner. Dutch står for «Dried Urine Test Comprehensive Hormones.» I den såkalte Dutch+ er urinprøven supplert med en måling av kortisol i spytt.
Med en urinprøve som Dutch-testen vil du kunne se hva østrogenene er omdannet til når de skilles ut – de såkalte østrogenmetabolittene. Dette kan være aktuelt i enkelte tilfeller der det er mistanke om at østrogenene ikke omdannes som de skal. Men testen kan ikke måle de aktive hormonene – hormonene som kroppen faktisk har tilgjengelig. Har du f.eks. problemer med utskillelse av østradiol, kan østradiolen sendes tilbake i kroppen – såkalt «reabsorpsjon» – i stedet for å skilles ut, og nivået av aktivt østradiol i kroppen vil derfor være høyere enn målingen indikerer.
Verken blodprøve eller Dutch-test kan brukes til å sjekke om noen tilskudd tas i riktige doser. Tilskudd i form av kremer eller plaster tilfører hormonet til blodet i form av frie hormoner som er umiddelbart tilgjengelig for kroppen, og forskning viser at nivåene av frie, aktive hormoner ikke reflekteres verken i en blodprøve eller i en urinprøve som Dutch-testen.
Spyttprøve
Spyttprøver er enkle å samle, ingen behov for nål eller blodprøve.
Spyttprøver har blitt mer og mer utbredt blant forskere fordi det er en pålitelig og såkalt ikke-invasiv prøve, dvs. du blir kvitt nålestikk. Og i forsøk der deltakernes hormonnivåer f.eks. bør måles flere ganger daglig, ville de fort komme til å ligne på nåleputer dersom det ble brukt blodprøver.
Ikke minst har spyttprøven den fordelen at den i motsetning til blod- og urinprøver kan måle de aktive hormonene som faktisk er tilgjengelig for kroppen. Fettløselige hormoner beveger seg fra blodet inn i spyttet og forblir aktive, og derfor kan spyttprøven måle hva kroppen har tilgjengelig, selv ved tilskudd via krem eller plaster, med større presisjon enn både blodprøve og urinprøve.
Spyttprøver er mer nøyaktige enn blod- og urinprøver når man måler hormoner tatt som tilskudd:
O’Leary et al.: “Salivary, but not serum or urinary levels of progesterone are elevated after topical application of progesterone cream to pre- and postmenopausal women.” Clinical Endocrinology, vol. 53 nov. 2000.
Du JY et al: Percutaneous progesterone delivery via cream or gel application in postmenopausal women: a randomized cross-over study of progesterone levels in serum, whole blood, saliva, and capillary blood. Menopause, 2013.
Lucilla Poston, sitert ovenfor, er en del av forskerteamet bak et eksperiment, basert på spyttprøver, som viste at måling av progesteronnivåer hos gravide kan bidra til å oppdage risikoen for en for tidlig fødsel.
- Her forteller hun om forsøket.
Her kan du se selve forsøket.
Her i Clinical Chemistry kan du lese mer om påliteligheten til spyttprøver.
Hvilken test bruker vi i NHT?
I NHT Naturlig Hormonterapi har vi – basert på ovenstående – valgt spyttprøven som målemetode. Som den eneste av de tre metodene er den i stand til å måle hormonene som faktisk er tilgjengelige for kroppen, og den er av forskerne kåret til den mest pålitelige målemetoden når det kommer til steroidhormonene. For å analysere testen har vi valgt et statsanerkjent, ISO-sertifisert tysk laboratorium.
En spyttprøve kan eventuelt suppleres med en urinprøve, Estronex-testen, som måler østrogenmetabolittene på samme måte som en Dutch-test. Estronex-testen utføres hjemme, akkurat som spytttesten, og analyseres i samme ISO-sertifiserte laboratorium. På denne måten får du som kunde alle fordelene som følger med en spyttprøve:
- Du får en test som er vitenskapelig anerkjent
- Du får målt hva kroppen faktisk har tilgjengelig
- Du kan bruke prøven til å sjekke om du tar noen tilskudd i riktig dose
Dette er betydelige fordeler som til sammen bare kan oppnås med en spyttprøve.
Du kan lese mer om påliteligheten til spyttprøver – og om hvordan de fettløselige steroidhormonene går fra blodet til spyttet – her i Clinical Chemistry (engelsk).
Podcast med Anette Paulin (på dansk): Hva kan du se på en hormonprøve – og hvorfor får du ikke en hormonprøve hos legen?